Det tyske valgsystemet

 

Valg til Bundestag

Grunnprinsipp: En har et 'blandet' valgsystem. Velgerne har to stemmer hver.  I førstestemmen blir det  valgt én kandidat ved flertallsvalg i hver av de 299 valgkretsene.

I den andre stemmen benytter en delstadsvise partilister. Resultat til disse stemmene avgjør den endelige fordelingen av mandater (forholdstallsvalg).

Bundestag består av 630 representanter. En kretsvinner får kun beholde setet dersom partiets andrestemmer “støtter” det.  En har 5 % nasjonal sperregrense for andrestemmer.

Alternativt: 3 direktmandater gir adgang til mandatfordeling (grunnmandatsklausulen).

 

Valg til delstatsparlamentene (Landtage)

Delstatene har egne valglovgivninger, men systemene ligner hverandre. De bygger på forholdstallsvalg, ofte med innslag av personvalg.

Det er forholdstallsvalg i alle delstatene, og en sperregrense på 5 % i de fleste delstater. Valgperioden er normalt 5 år (4 år i enkelte delstater, f.eks. Bremen).

Stemmesystemer

Det finnes tre hovedmodeller i valgsystemet:

1) Én stemme (ren partistemme) Brukes i noen delstater (f.eks. Saarland). Velgeren stemmer på én partiliste. Mandatfordelingen er et rent forholdstallsvalg.

2) To stemmer (likner Bundestag). Brukes i mange delstater (f.eks. Bayern, Brandenburg, Sachsen). Førstestemme: kandidat i valgkrets. Andrestemme: partiliste. Andrestemmen avgjør total mandatfordeling.

3) Personstemmer + listestemmer (åpne lister) Brukes i bl.a. Baden-Württemberg og Hessen. Velgeren kan gi personstemmer til kandidater. Listestemmer avgjør total fordeling, men personstemmer påvirker hvem som faktisk får plass.

Overhengs- og utjevningsmandater

De fleste delstater har fortsatt systemer som skaper overhengsmandater (når et parti vinner flere direkte mandater enn det har krav på etter forholdstallsvalg). Disse kompenseres med utjevningsmandater for å bevare proporsjonaliteten.