Wolfgang Amadeus
Mozart var født den 27. januar 1756 i Salzburg, Østerrike, men han levde
mesteparten av sitt voksne liv i Wien. Han døde i 1791, bare 35 år gammel. Mange mener at Mozart er
den største av alle komponister som noen gang har levd.
Mozarts samtid - opplysningsfilosofien
Mozart
levde i slutten av den tidsepoken som blir kalt opplysningstiden.
Stikkordmessig kan vi si at denne perioden var preget av disse tankene:
·
Rasjonalisme. En hadde stor tiltro til fornuften. Fornuft var
selve kilden til å forstå og fortolke historien og verden, i motsetning til
fortidens naive og irrasjonelle religiøse forestillinger. Målet for politikk og
kulturliv skulle være kunnskap, frihet og lykke.
·
Opplysningstanken. Nød, undertrykkelse og nesten alt som var skjevt
eller negativt i samfunnet hadde sin årsak i manglende kunnskap og overtro.
Derfor måtte folket opplyses.
·
Menneskeretter. Opplysningsfilosofene kjempet aktivt for det
de kalte borgernes "naturlige retter". Disse tankene munnet ut i
"Erklæringen om mennesket og borgernes retter", som ble vedtatt av den
franske nasjonalforsamlingen i 1789. 25 år senere, i 1814, finner vi igjen de
samme elementene i den norske grunnloven.
Opplysningsfilosofien
fikk etter hvert stor innflytelse på kultur- og samfunnsliv. Også frimurerbevegelsen ble sterkt påvirket, og
fikk ny retning. Således ble lovene for frimureriet i Østerrike revidert i
samsvar med opplysningsfilosofien. Frimurernes organisasjon skulle være et
demokratisk forbund, og hver losje et demokrati.
Mozart var frimurer. I tråd med et sentralt element i
opplysningsfilosofien mente frimurerne at musikken skulle bidra til positiv
personlighetsdannelse, og musikk har derfor alltid, også på Mozarts tid, spilt
en viktig rolle i de frimureriske ritualene. Mozart komponerte mye musikk for
slikt bruk.
Tryllefløyten – en frimureropera
Mozart komponerte mange operaer. Den mest kjende av disse er uten tvil Tryllefløyten.
Den blir av og til kalt en frimureropera fordi den inneholder mange symboler og
elementer fra de frimureriske ritualene. Tryllefløyten blir ofte og med jevne
mellomrom framført over hele verden. I høst står den på programmet både for
Opera Nordfjord og operaen i Oslo. Hovedgrunnen til den store populariteten til
dette verket er først og fremst alle de vakre og melodiøse sangene. Men humoren
og den noe mystiske ”frimureriske” grunntonen i verket har nok også bidratt til
suksessen.
Initiativet til
Tryllefløyten ble tatt av Emanuel Schikaneder, som var direktør på
et teater i Wien. Schikaneder hadde behov for et populært musikkdrama, og han
kontaktet Mozart. Samarbeidet mellom dem ble konkretisert ved at Schikaneder
skrev librettoen, men vi vet at også Mozart hadde stor innflytelse på det tekstlige innholdet.
Urframførelsen av
Tryllefløyten fant sted den 30. september 1791, knappe tre måneder før Mozart
døde. Det ble en kjempesuksess. I løpet av det første året ble stykket oppført
100 ganger.
Gammelegyptisk atmosfære
Handlingen finner sted
i Theben i det gamle Egypt. Atmosfæren i stykket pendler mellom å være
dramatisk og komisk. De visuelle effektene i stykket er sterkt inspirert av
egyptisk symbolikk, og flere av sangnumrene inneholder tydelige elementer fra
gammelegyptisk mytologi og religion. At slik symbolikk er markant i
Tryllefløyten har sammenheng med at det på Mozarts tid var sterk interesse for
Egypts historie og for de mysteriene som datiden med rette eller urette tilskrev
det gamle Egypt. At Ignaz von Born, som var den ledende frimureren i Wien på
denne tiden og en framstående vitenskapsmann, skrev en artikkel med tittelen ”Über
die Mysterien der Ägypter” hadde en forsterkende effekt for denne påvirkningen.
Tryllefløyten avspegler også mange av opplysningsfilosofiens grunntanker og
idealer.
Tryllefløyten på Opera Nordfjord og
operaen i Oslo
Tryllefløyten brøt
med datidens operatradisjon. De fleste operaverkene på den tiden hadde
italiensk tekst og ikke så lett syngbare melodiar. Tryllefløyten var annerledes.
Librettoen var tysk, tekstene var enkle, og tonespråket apellerte til folk
flest. Tryllefløyten traff følelsene til den jevne mann og kvinne – og gjør det i dag også, i 2011. Det er derfor
framføringene av dette stykket alltid trekker fulle hus. Det kommer trolig også
til å skje på Opera Nordfjord 1. – 15. oktober
i år, og på operaen i Oslo i september.
Filmatisering
Tryllefløyten er
filmatisert flere ganger. Ingmar Bergmans versjon fra 1974 ble filmet på
Drottningholm slott og sendt på svensk TV. Scenografien ligger svært nært opp
til hvordan stykket ble satt opp på Mozarts tid. Til og med fargene på klær og
sceneelementer ligger nær opp til de
fargene (som en antar) ble benyttet på framføringene på slutten av
1700-tallet. Musikk- og teateranmelderne ga Bergmans innspilling svært positiv omtale. Den kan kjøpes som DVD.
I 2006 sto den kjente
britiske regissøren Kenneth Branagh bak en helt spesiell innspilling av
tryllefløyten. Handlingen er sted- og tidfestet til første verdensskrigs skyttergraver
og ikke til det gamle Theben. Et dristig grep, men det fungerer, og også denne
filmatiseringen fikk svært positiv omtale i dagspressen og i filmtidsskrifter. Også
denne filmen er tilgjengeleg som DVD.
Mozarts siste leveår
I sitt siste leveår,
1791, var Mozart svært produktiv. I tillegg til Tryllefløyten komponerte han blant
annet to vakre frimurerkantater. Disse er sammen med Mozarts andre frimurerkomposisjoner
gitt ut som CD på selskapet Decca (425 722-2). Hans siste storverk var et requiem, som han
ikke rakk å fullføre. Det ble etter Mozarts død sluttført av Franz Xaver
Süssmayr.
Høsten 1791 brøt det
ut en feberepidemi i Wien som også rammet
Mozart. Han døde av denne sykdommen, den 5. desember 1791, bare 35 år gammal. I sitt korte liv hadde han en større produksjon
enn de fleste komponister som har levd dobbelt så lenge, og han har skapt noen
av de vakreste melodiene og komposisjonene i musikkhistorien. I år er det 220
år siden han døde, men musikken hans er like aktuell og livskraftig i dag som
på slutten av 1700-talet. Slik er det med de gode kulturproduktene: De står seg
godt mot samtidens slitasje, tidens tann og populærkulturens døgnfluer.
