Kronikk i Sunnmørsposten, 27. mai
Det er terror og krig over alt i verda, meslingar og svineinfluensa
fører til massedød, fattigdomen aukar, vi står framfor økonomiske kriser og politiske
samanbrot, og no er det vår og flått-tid og vi får alle borreliose. Dessutan er
alle innsekt og småaper i Indonesia i ferd med å bli utrydda av RoundUp og co2 og liknande miljøgifter. Ja,
omtrent slik er det verdsbiletet massemedia, inkludert Sunnmørsposten, presenterer oss for. Men er det eit sant
bilete?
Levealder. I 1846 var
forventa levetid for kvinner i Norge 50 år, og for menn 48. I dag er den på 84
for kvinner og 80 for menn. I verda sett under eitt var den gjennomsnittlige
levealderen om lag 30 år på 1800-talet. I England har den forventa levealderen
vorte fordobla dei siste 200 åra. Liknande tal finn ein for dei fleste av landa
Europa. Med noko forseinking har det same skjedd i mange andre land i verda.
Fattigdom. På 1800-talet
levde 85 prosent av menneska i verda i ekstrem fattigdom, og i berre eit fåtal
av verdas land hadde fleirtalet av menneska nok mat. Britiske barn begynte i
arbeidslivet i tiårsalderen. For 20 år sidan levde 42 prosent av befolkninga i
India og Kina i ekstrem fattigdom. I dag er den tilsvarande prosenten for
Indias vedkomande 12 og for Kinas vedkomande til 0,7 (!). I Latinamerika fall den tilsvarande prosenten
frå 14 til 4 prosent. Etter som Kina, India og Latinamerika samla sett utgjer
så stor del av verdas samla befolkning, utgjer denne utviklinga eit enormt
stort sprang framover i positiv retning.
Utdanning. I år 1900 kunne
berre kvart femte menneske i verda å lese. I dag er det omvendt. Berre ein av
fem er analfabetar. I alle land, med unntak av nokre afrikanske land og
Afganistan, er det no over halvparten av befolkninga som kan å lese. I dag går
92 prosent av alle gutar i verda på grunnskule. Den tilsvarande prosentandelen
for jenter er 90. Dette er ein kraftig auke for både gutar og jenter – og mest
for jenter - i løpet av dei siste 20 åra.
Befolkningsvekst. For 70 år sidan
fekk kvar kvinne i verda i gjennomsnitt 5 barn kvar. I dag er det same
gjennomsnittet på 2,5. I denne samanhengen minner eg om at dersom
innbyggartalet skal haldast stabilt, må dette talet vere 2,2 eller høgare. I
Norge er det no på 1,6, om lag det same som i Kina. Dette inneber at storleiken
på verdas befolkning, sett under eitt, er i ferd med å flate ut.
Kva er grunnen til dette dramatiske fallet? Etter kvart som
fattigdomen har vorte redusert har det ikkje vore naudsynt med mange born for å
ha nok arbeidskraft, og heller ikkje for å kompensere for at så mange av barna
døydde så altfor tidleg. Kvinner og menn gjekk på skule, og dei ønskte også at
deira born skulle få ei god utdanning og eit godt liv. Det viktigaste bidraget
til dette var nettopp å få færre born. Somalia, Tsjad, Mali og Niger er dei
landa i verda der kvinnene får flest barn, 5-8, og dette er samstundes dei
landa der flest barn dør i tidleg alder.
Helse/barnedødelighet. I verdssamanhang
har helsetilstanden vorte dramatisk betra, og helseforbetringane har vore
størst i fattige land. I eit globalt perspektiv har det altså vorte større
likskap når det gjeld folks helse.
I 1950 døydde 15 prosent av dei fødde barna i verda før dei
var eitt år. I 2016 var den tilsvarande prosenten 3. Ei viktig årsak til at barnedødeligheten har gått så kraftig ned,
spesielt i fattige land, ligg først og fremst i førebyggande tiltak, drive fram
av lokale sjukepleiarar, jordmødre og foreldre med utdanning. No overlever
fleire barn fordi dei ikkje blir sjuke. Halvparten av forbetringa i barns
overlevingsevne kan forklarast ved mødrenes kunnskapsnivå. Det mest effektive
som kan gjerast for å forbetre helsetilstanden i fattige land er derfor
skulegang og kunnskaper til foreldre og lokalmiljø.
Naturkatastofer. Vi høyrer til
stadigheit om naturkatastrofer rundt om i verda, så pass ofte at ein sit igjen med
inntrykk av at det har vorte fleire, og at konsekvensane av dei har vorte
alvorlegare. Det har vorte hevda at årsaka til dette er klimaendringane. Men
talet på dødsfall som følgje av naturkatastrofer er i dag på berre fjerdedelen
av det tilsvarande talet for hundre år sidan, og samstundes har folketalet på
jorda auka med 5 milliarder menneske. Dette har samanheng med den ovanfor
omtalte velferdsutviklinga. Naturkatastofer kan ramme alle land, fattige som
rike, men dei dødelege konsekvensane får størst omfang i fattige land, mellom
fattige menneske.
Dei farane som massemedia hyppigst omtaler, og som bekymrar
oss mest, er ofte dei som skader oss minst. I boka Factfulness skriv Hans Rosling at det i løpet av to veker i 2009 døydde
31 menneske av svineinfluensa, og at det i løpet av dei same to vekene vart
skrive 253 442 artiklar om dette, altså 817 artiklar pr dødsfall. I det same
tidsrommet døydde over 60 000 menneske av tuberkulose i verda utan at dette
fekk noko oppslag i det heile tatt.
Når verdssituasjonen er så pass god som eg har dokumentert
ovanfor, kvifor er då pessimismen så utbreidd?
Forklaring: Massemedia er sterkt fokusert på katastrofer, negative
hendingar og kortvarige utviklingstrekk. "Berre negative nyhende er ekte
nyhende" ser ut til å vere massemedias grunnleggande tanke og leiande
motto.
Dei som har kompetanse til å kunne opplyse oss om verdas
sanne tilstand, nemleg forskarane, er lite interesserte i å korrigere
massemedias skeive bilete av utviklinga. I den grad dei gjer det, skriv dei
gjerne i publikasjonar som berre eit lite antal av deira kollegaer les. Å
skrive artiklar som har lekfolk som målgruppe, til dømes på kronikkplass i
Sunnmørsposten, gir ikkje positivt utslag på løns- og karriereutviklinga, og
vert derfor i liten grad gjort.
Eit unntak var Hans Rosling, ein svensk lege og forskar som
døydde i 2017. Det siste han gjorde før han døydde var å skrive boka Factfulness saman med svigerdotra si og
sonen sin. Denne boka har vore den viktigaste kjelda for denne kronikken.
Hans Rosling, Anna Rosling Rönnlund, Ola Rosling: Factfulness, Cappelen Damm, Oslo, 2018
