Frihetens skygge

Denne artikkelen ble trykket som kronikk i Bergens Tidende og Sunnmørsposten den 9. desember 2011.

 

Samfunnsforskere har i de siste tiårene arbeidet mye med begrepet ”individualisering” og det tilsvarende substantivet “individualisme” for å beskrive sentrale utviklingstrekk i de vesteuropeiske landene. Uttrykket betegner samfunnsmessige prosesser som innebærer at sosiale bånd blir færre, at trygge sosiale fellesskap går i oppløsning og at den enkelte blir stående alene som velgende individ.  

Hvordan balansen mellom enkeltindividet og samfunnet bør være, og hva som blir mest vektlagt, har i den kristne-jødiske kulturkretsen endret seg over tid. I gammeltestamentlig tid forholdt Gud seg til israelsfolket, og ikke til hver enkeltperson. Men i det nye testamentet ser vi at dette, iallfall til en viss grad, ble forandret. Religion blir først og fremst et spørsmål om kontakt og kommunikasjon mellom Gud og enkeltindivider, og individuelle handlinger står i fokus.

I tidlig middelalder ble det kollektive perspektivet  mer dominerende. Slektskap, kjønn, sosial status og andre identitetsrelaterte egenskaper var relativt fastlagte. En grunnleggende tanke i middelalderen var at samfunnet var en udelelig helhet, at individet ikke var noe annet enn en liten del i denne helheten, og at dets interesser derfor måtte komme i annen rekke. Det var også en generell bekymring for at enkeltpersoners meninger og individuelle interesser kunne komme til å bli en trussel mot det som holdt samfunnet sammen, nemlig troen.

Under reformasjonen ble det igjen en forandring. Både Luther og Calvin fokuserte meget sterkt på enkeltindividets frelse, på at vi alle er Guds barn, og at hvert enkelt individ har sitt eget unike formål.

Filosofene i opplysningstiden satte et enda sterkere fokus på enkeltindividet, men fra en litt annen vinkel: De mest sentrale stikkordene for deres filosofi og politiske teori var idéene om fornuft og den enkeltes  interesser og rettigheter. Disse idéene fikk stort gjennomslag både i Europa og i USA. Grunnloven til USA og mange andre land er også sterkt preget av de politiske idéene fra opplysningstiden.

I vår tid har individualiseringsprosessene skutt ny fart. Dette kommer til uttrykk ved den sterke vektleggingen av “individenes frie valg”. På tvers av politiske partier og ideologier blir det i stadig sterkere grad vektlagt at enkeltindividet skal velge, ikke bare mellom varer i butikken og på politiske partier, men også livsstil, helsetjenester, og tro det eller ei: Kjønn og seksuell orientering.

New Public Management

Denne individualiseringsprosessen er drevet fram av det som har vært styringsideologien av offentlig virksomhet de siste 20 – 30 årene, nemlig New Public Management (NPM). Et grunnleggende prinsipp i NPM-tankegangen er at de prinsippene og mekanismene som blir benyttet i privat næringsdrift i større grad må taes i bruk i offentlig forvaltning. Det innebærer blant annet at en legger forholdene bedre til rette for at  tilbuds- og etterspørselmekanismene skal fungere knirkefritt. Et viktig virkemiddel  for dette er konkurranse- og anbudsprinsippet, og en tar i bruk styringsmodeller fra privat sektor. Økt vektlegging av økonomiske incentiver er ett av virkemidlene. NPM-ideologene har også idealer om hvordan forholdet mellom innbyggerne og det offentlige bør være, nemlig som forholdet mellom kunde og selger i varehandelen, en relasjon som er preget av velvilje, høflighet og ofte med et snev av underdanighet fra selgerens side. Dette blir omtalt som “brukerorientering”. Kunden er fritt velgende, rasjonell og kalkulerende og har alltid rett, eller det er iallfall en norm blant selgere å gi kunden rett, innenfor rimelighetens grenser.
Ingen er motstander av frihet til å velge, heller ikke jeg. Vårt demokratiske system, likestillingen mellom kjønnene og individuell frihet har gitt oss bedre liv, men den medfølgende individualismen har også negative aspekter, blant annet fordi frihet paradoksalt nok innbærer tvang. Vi er frie, men tvunget til å velge. Friheten kaster skygge.

Det moderne mennesket

Markedskreftene, enten disse virker gjennom det private næringslivs kanaler eller gjennom de offentlige velferds- og helsetjenestene, har skapt en mennesketype som tjener dens interesser: Det frie, rasjonelle og selvstendige mennesket, ubundet av tradisjoner og normer som fritt velger det de samme markedskreftene ønsker skal velges. Men denne ideologien har påvirkningskraft langt forbi markedsfeltets grenser. Dyrkingen av det egoistisk nytende, selvstendige og selvrealiserende mennesket blir blåst opp til fortrengsel for våre behov for forpliktende relasjoner  og tilhørighet. Innlevingsevne, barmhjertighet og trofasthet blir på tilsvarende måte latterliggjort, og erstattet med markedsføring av fargerike dildoer og orgasmekurs på NRK i beste sendetid.

Dette idealet presser seg fram også i forhold til barneoppdragelse. I en barnehage i Stockholm har de nå sluttet å omtale gutter som gutter og jenter som jenter, bare “kamerat”. Alle barna oppmuntres til å leke med alle typer leker, “slik at barna skal få et så rikt liv som mulig uten bindinger av kjønn.” Formålet med dette er at barna skal slutte å bli presset til å forstå seg selv som gutter og jenter, og de får på denne måten en “fantastisk mulighet til selv å finne ut hvem de vil være.” De skal på fritt grunnlag, uten tvang, selv kunne velge kjønnsidentitet (Dagbladet 27.6. 2011).

Humanetisk Forbund er inne på det samme i en parafrase over Jesu ord i denne formuleringen: “La de små barn komme til seg selv.” Finn Skårderud har kommentert dette på følgende enkle og uttrykksfulle måte i boken “Uro”: “Det blir psykiatri av slikt.” Psykiske problemer  må først og fremst møtes ved å skape meningsfulle fellesskap, mer nærhet, mer forpliktelse og å sette grenser. Valgfrihetens yppersteprester, beruset av individualistisk ideologi,  ser ut til å mene at barn og voksne som hele tiden må ta standpunkt til valg, og som hele tiden er på jakt etter sin identitet blir gode samfunnsborgere. Men hensynsløs valgfrihet uten rammer og moralsk  forankring skaper ikke psykisk sunnhet og gode samfunn.