Kronikk i Sunnmørsposten 16. januar
Den
norske kirkes (Dnk) innflytelse og oppslutning blir svakere år for år. I dag har
Dnk 300.000 færre medlemmer enn for 10 år siden, og hvert år mister den én
prosent av medlemsmassen. I 2015 ble det arrangert 61 900 gudstjenester. Det
tilsvarende tallet i 2022 var 57 600.
Valgdeltakelsen
ved fjorårets kirkevalg peker i samme retning. Oppslutningen om valget var, for
å si det mildt, svak. Bare 9 prosent av de stemmeberettigede deltok, en markert
reduksjon i forhold til forrige valg. Mange har forklart dette med at
informasjonen om valget var for dårlig. NRK og dagspressen sviktet sin oppgave,
ble det sagt. Men alt tyder på at denne "manglende-informasjons-teorien"
er feil. En undersøkelse viser at velgerne slett ikke var uvitende om valget.
Det var bare ikke viktig for dem. (Vårt Land 9.11.23) Og hvorfor var det ikke
viktig?
Oppslutningen
og innflytelsen til Dnk kan ha noe å gjøre med hvordan kirken presenterer seg
selv utad, og velgernes oppfatning og forståelse av hvem kirken er. Et særtrekk
ved Dnk sin utadrettede kommunikasjon har vært dens iver etter å beklage og
unnskylde hva kirken før har ment og forkynt. Noen eksempler:
Hans Nilsen
Hauge – ble som
kjent forfulgt av myndighetene, som ikke likte hans virksomhet. De så på hans virksomhet
som en trussel mot samfunnets orden. Også kirken og kirkens folk var sterke
motstandere av Hauge og hans forkynnelse. I 2021, som et element i
250-årsfeiringen av Hauges fødsel, beklaget biskop Atle Sommerfeldt dette på
kirkens vegne. Han sa blant annet: "For oss som i dag er ledere i Den
norske kirke er det all grunn til å beklage at de fleste av våre forgjengere
den gangen ble medløpere i statens forfølgelse av løsgjengeren Hauge."
Dnk og
de skeive. På
sitt møte i mai 2023 diskuterte biskopene hvordan kirken tidligere har møtt
skeive. De mente at kirken, med sine fordømmende holdninger og adferd overfor
mennesker i denne kategorien, har påført dem en del ulemper og krenkelser. Biskopene
ville derfor "invitere til en kveldsgudstjeneste i Oslo, der det
fremsies en unnskyldning for den skade og smerte kirken har påført mennesker
med LHBT+ identitet." Denne gudstjenesten har ennå ikke blitt avholdt.
Dnk og
samene. I 1997
beklaget kirken sin aktive deltakelse i arbeidet med fornorskingspolitikken som
helt opp til noen få tiår siden var rettet mot samene. Mange har ment at den
beklagelsen som kom den gang var altfor svak. I sommer la Sannhets- og
forsoningskommisjonen fram sin rapport om fornorskingspolitikken. Det er
grunn til å tro at kirkens ledelse igjen vil beklage sin adferd når denne rapporten
blir behandlet på neste kirkemøte og i andre sammenhenger.
Abort. Da loven om selvbestemt abort ble
behandlet og vedtatt på 1970-tallet, var kirken en tydelig motstander av selvbestemt
abort. Men i en uttalelse i 2019 beklaget biskopene at kirken tidligere hadde
ment dette. I samme uttalelse skrev de også: "Det er på det rene at
kirkens holdning har påført alenemødre en krevende belastning. Tidligere kunne
barn født utenfor ekteskap bli nektet dåp, og ugifte foreldre fikk ikke stå
sammen ved døpefonten." De beklaget at kirken tidligere hadde hatt
slike holdninger.
Trekkspillmusikk. På en gudstjeneste i Valle i
Setesdal i 2020 ba prost Gunnar Ellingsen om unnskyldning for "kirkens
historiske behandling av folkemusikere." Bakgrunnen for dette var at det i
noen distrikter var mye drukkenskap og slåssing på 17-1800-tallet, og at
trekkspillmusikk ofte var et sentralt element på fester med slike aktiviteter.
I lang tid etterpå, helt opp mot vår tid, har det av den grunn vært uvilje mot
bruk av trekkspill i kirkelig sammenheng.
Selvmord. På "Landsforeningen for
etterlatte etter selvmord" (Leve) sitt landsmøte i juni i år diskuterte en
kirkens rolle når det gjelder selvmord. Flere kom med skarp kritikk av kirkens
holdninger i dette spørsmålet, og oppfordret den til å vurdere en del tiltak
som kan fjerne grunnlaget for slik kritikk. I et intervju med avisen Vårt Land 4.
november i fjor ble biskopenes preses, Olav Fykse Tveit, spurt om en nå skal be
om unnskyldning for hva kirken tidligere har ment om selvmord. Fykse Tveit
svarte ikke konkret på dette, men mitt tips er at det om ikke altfor lenge vil
komme en beklagelse.
Inntrykksstyring.
Når vi
kommuniserer med andre mennesker prøver vi, bevisst eller ubevisst, å styre de
inntrykkene andre har av oss. Det gjør vi ved å forsøke å lede de andres
oppmerksomhet mot de sidene av vår personlighet vi ønsker å fremheve. Dette
skjer innenfor de verdimessige og kulturelle systemene og strukturene vi lever
i og som omgir oss. Men våre og samfunnets verdisystemer er hele tiden i
forandring. Kirkens holdninger og politikk med omsyn til de spørsmålene som er
nevnt ovenfor var på godt og vondt preget av de verdiene og den
samfunnsforståelsen som gjennomsyret samfunnet, og også kirken, da dette
skjedde. Kirkens ledere på ulike nivåer gjorde så godt de kunne utfra sine forutsetninger.
Slik er det også i dag. Alle, også ledelsen i Dnk, fatter sine beslutninger og vedtak
innenfor de rammebetingelsene som kulturen og verdisystemene til enhver tid
definerer. Å moralisere over fortidens synspunkter og holdninger er å
sammenligne med et spill der den ene deltakeren forandrer spillereglene, for
deretter å beskylde motspilleren for juks.
Svak
inntrykksstyring skaper mistillit. De stadige unnskyldningene for hva kirken
har ment og gjort tidligere har trolig bidratt til å forme og former
befolkningens forståelse av hvem Dnk er. Kan en stole på en organisasjon som
hele tiden er opptatt av å fortelle om sine feil og mangler, og beklage seg
selv og sin fortid? Dagen i dag vil etter hvert bli i morgen, og ut fra
erfaring er det nærliggende å tenke seg at det kirkeledelsen mener i dag før
eller siden vil bli beklaget, og det er beklagelig.
