Artikkel i Nyss, 13. mai.
I vårt samfunn, i vår tid, er det nesten
alltid lyder rundt oss. De fleste er uønsket, og uønsket lyd forstår vi som
støy. Støy er en del av livene våre, nesten uansett hva vi holder på med. Men
vi merker den knapt, for den er der nesten alltid. Vi tror det er slik det skal
være, og vi har en iboende motstand mot stillhet. Når lydene blir borte opplever
mange ubehag, tomhet og savn. Noen er så avhengige av lyd at de slår på
støykilder som f.eks. radio eller TV for å slippe unna stillheten.
Forskning har vist at støy kan føre til for
høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Det er også påvist at barn som blir utsatt for
mye støy får dårligere lese- og skriveferdigheter enn andre barn.
Stillhet gir mange helsegevinster. Det er
påvist at stillhet gir hjernen mer grå substans. Grå hjernesubstans forbedrer noen
hjernefunksjoner, blant annet kreativitet og beslutningsfatting. Stillhet gjør
at vi hviler bedre, og at vi tar flere bevisste og veloverveide valg, fordi vi
får bedre muligheter til refleksjon og til å fokusere bedre. Stillhet gir oss
også bedre muligheter til å bli bevisst på vårt eget følelsesliv, komme i
kontakt med oss selv.
Stillhet kan være et bevisst kommunikativt
hjelpemiddel. Gode talere bruker hyppig stillhet og pauser som redskap for å tydeliggjøre
og forsterke sitt budskap. Når taleren har sagt noe viktig, noe han gjerne vil
at tilhørerne skal legge merke til og huske, stopper han opp en liten stund. Tilhørernes
oppmerksomhet blir skjerpet. Stillheten mellom ordene gir ordene tydelighet og tyngde
og forsterker meningen. Budskapet faller på plass. Den som i nyere tid har
mestret dette bedre enn de fleste er Barack Obama. I sine taler tok han ofte lange
pauser. Derfor la lytterne godt merke til det han sa. Vår hjerne liker
kontraster og motsetninger.
Stillhet kan i en del sammenhengar ha en
symbolsk karakter. I vår kultur er det vanlig å benytte stillhet for vise
respekt for noe eller noen, gjerne i sammenheng med dødsfall og begravelser og
ulykker. Omgivelsene blir stengt ute i 60 sekunder, en vender blikket innover for
refleksjon og omtanke. Det finnes et spesielt uttrykk for dette, "rituell
taushet".
I begrepet ‘stillhet’ ligger det en
implisitt norm om å ha en bevisst holdning til våre ord, slik at vi ikke sårer andre.
Men de siste tiårene har vi i det offentlige rom sett en økning i forekomsten
av sterke og krenkende karakteristikker og kommentarer, og forklaringen ligger
i dagen: Den teknologiske utviklingen. Bruk av sosiale medier har senket
terskelen for å sjikanere og forulempe andre. I sterkere grad enn før ser vi på
dette området relevansen av og behovet for stillere omgangsformer, at vi
snakker og skriver med ‘innestemme’.
Det finnes en indre stillhet som er
uavhengig av de ytre lydene, og den er ikke et tomt rom. Den er der alltid, men
den blir som regel overdøvet av de ytre lydene, vår opptatthet av disse, og vår
motvilje mot å høre stillhetens lyder. Men de ytre lydene, støyen, kan stenges
ute, for hva vi hører er bare delvis bestemt av våre hørselsorganer. Vår hørsel
er selektiv. Vi kan velge den indre stillheten og dens lyder.
I bergprekenen berørte Jesus dette temaet.
Han sa blant annet dette: "La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er
mer enn det, er av det onde." Jeg tror at han med dette mente at vi skal
være tydelige i vår tale, for stillhet dreier seg blant annet om at vi skal
være forsiktige med det vi sier og skriver.
I boken Håndbok for lysets krigere
sier Paulo Coelho det slik:
Gud bruker
ensomheten til å lære oss å leve sammen med andre. Han bruker trettheten, så vi
skal forstå verdien av å våkne. Han bruker sykdom for å fremheve velsignelsen
av god helse. Gud bruker ild for å lære oss om vann. Han bruker jorden for at
vi skal lære å sette pris på luften. Han bruker døden for å vise oss hvor
viktig livet er. Gud bruker stillheten for å lære oss opp til å føle ansvar for
våre ord.
(Artikkelens overskrift er tidligere brukt av Erling Kagge som boktittel.)
