Synspunktartikkel i Nyss 4. februar.
Gutar får dårlegare karakterar enn jenter
i alle fag i grunnskulen, bortsett frå kroppsøving. Ved avslutta grunnskule har
gutane 39,2 og jentene 43,7 grunnskulepoeng. Omsett til karakterskalaen (1-6)
tilsvarer dette ein halv karakter. Noko av det same er tilfellet på
vidaregåande skule. Der har ein i tillegg også eit stort fråfallsproblem, og
det er størst mellom gutane.
Dei siste åra har det vorte forska ein del
på kva som kan vere årsakene til dette. Det har vorte hevda at feminiseringa av
samfunnet generelt, og av skuleverket spesielt, har skulda. Kvinner er i stort
fleirtal i skuleverket og dei har ein tendens til å belønne feminine haldningar
og åtferdsmønster blant elevane.
Det har vore vanskeleg å stadfeste dette,
for også mannlege lærarar gir jenter jamt over betre karakterar enn gutar. Truleg
er omstenda rundt karaktergivinga ei viktigare årsak, for i eksamenssituasjonar
der elevane er anonyme er det mindre skilnad på jenters og gutars karakterar
enn når elevane vert vurderte av sin eigen lærar.
Mange meiner at klasseromsåtferda kan
forklare mykje. Gutane er ofte noko urolege, medan jentene er meir disiplinerte
og pliktoppfyllande, og dette påverkar, umedvite, karaktergjevinga. Skulens
normer for god åtferd favoriserer jenter. Professor Thomas Nordahl ved
Høgskolen i Innlandet seier rett ut at gutane vert diskriminerte i skulen i
dag. "De som vinner er elever som tilpasser seg forventningene fra
skolen på en god måte. De som taper er elever som utfordrer læreren, og det er
flere gutter i den siste kategorien", seier han.
Gutane sine prestasjonar på vidaregåande
skule er like svake som i grunnskulen, og dette gjer at dei har problem i kampen om dei
ettertrakta studieplassane. Då likestillingslova vart vedteken i 1978 var 41
prosent av studentane ved universiteta og høgskulane kvinner og 59 prosent
menn. No er dette snudd heilt om: 59 prosent kvinner og 41 prosent menn. Til
trass for at det er ein klar overvekt av kvinner i dei fleste universitets- og
høgskulestudia, og at jentene i gjennomsnitt går ut av vidaregåande skule med
betre karakterar enn gutane, var det i fjor 113 studier som ga jenter ekstra
kjønnspoeng ved opptak, men berre 10 som ga gutar slike poeng.
Stoltenbergutvalet, ei ekspertgruppe som
skulle greie ut om årsakene til at gutar og jenter har så ulike
skuleprestasjonar, og som avga innstillinga si i 2017, konkluderte mellom anna
med at "kjønnsforskjellene (...) er betydelige og får konsekvenser for
videre utdanning, arbeid, helse og familiesituasjon senere i livet". I
utvalet si innstilling står det at ein ikkje veit kvifor det er slik, fordi "dette
ikke har vært et hovedfokus i forskningslitteraturen."
At gutane kjem dårlegare ut enn jentene
med omsyn til skuleprestasjonar har konsekvensar for yrkesval og tilpasning til
arbeidslivet. Arbeidsløysa er til ei kvar tid større blant menn enn kvinner.
Det har mellom anna si årsak i at 70 prosent av dei tilsette i det offentlege
er kvinner, og dei offentlege arbeidsplassane er sikrare enn dei private, for
kommunar går ikkje konkurs, og offentlege tilsette vert ikkje sagde opp når
etaten har økonomiske problem. Mennene
har også det farlegaste arbeidet. I 2020 vart 11453 menn og 8627 kvinner utsette
for arbeidsulykker. Dei siste åra har mellom 30 og 40 menneske døydd i
arbeidsulykker årleg, og nesten alle har vore menn. Det er i privat sektor ein
har dei farlegaste arbeidsplassane, og det er der fleirtalet av mennene er.
I Likestillingslovas føremålsparagraf står
det at "Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering
på grunn av kjønn." Seinare, i same paragraf, står det at "Loven
tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling." Desse
to føremåla står i motsetnad til kvarandre. Eitt av dei kan ikkje realiserast utan
å gå på bekostning av det andre. Det er den sistnemnde delen av føremålsparagrafen
som er det styrande prinsippet for norsk skulepolitikk. Gutar vert
diskriminerte, og slik skal det tydeligvis vere.
