Merkels makt - valg i Tyskland

Kronikk i Sunnmørsposten, 22. september

Den 24. september skal det være parlamentsvalg ("Bundestagswahl") i Tyskland. Tyskland har et parlamentarisk system som er nokså likt det norske. Regjeringen må ha et flertall bak seg i parlamentet ("Bundestag").

Ved forrige valg, i 2013, var den prosentvise fordelingen mellom partiene slik som det framgår av tabellen nedenfor. Tabellen viser også den siste tilgjengelige meningsmålingen (13. september, Insa). I parentes: Antall representanter.

Parti	Valg 2013	Menings-måling 13.9.2017
CDU	41,5% (309)	37%
SPD	25,7% (193)	23%
Die Grünen	8,4% (63)	8%
Die Linke	8,6% (64)	10%
FDP	4,8%	8%
AfD	4,7%	9%
Andre	6,2%	5%

I Tyskland er det en sperregrense på 5 prosent ved Bundestagswahl. Som vi ser av tabellen er det i dag fire partier som er representert i Bundestag, disse: CDU som er et sentrum/høyreparti, SPD som er sosialdemokratisk, Die Grünen som er veldig likt Miljøpartiet her hos oss, og Die Linke som likner en del på SV i Norge, eller muligens er enda rødere. Tabellen viser også at dersom valgresultatet blir omtrent som framstilt i tabellen, så vil også FDP, som ligner en del på partiet Venstre i Norge, og AfD, som er et sterkt høyreorientert/populistisk parti, bli representert  i Bundestag ved det kommende valget, noe disse partiene altså ikke har vært i inneværende valgperiode.

FDP har i mesteparten av etterkrigstiden hatt regjeringsansvar sammen med CDU eller SPD, men ved forrige Bundestagswahl falt partiet ut av Bundestag. Det ble da dannet en storkoalisjon mellom CDU og SPD.

I årets valgkamp er det naturlig nok de to største partiene som har fått mest oppmerksomhet, og massemedia framstiller den politiske striden først og fremst som duell, som en strid mellom de to statsministerkandidatene, Angela Merkel (CDU) og Martin Schulz (SPD).

Martin Schulz overtok som leder av SPD, og som dette partiets kandidat til statsministerembetet i mars i år. Til å begynne med scoret Schulz svært godt på meningsmålingene, og en så for seg at SPD kunne få et kraftig oppsving ved det kommende valget. Men etter at den mest glødende euforien hadde lagt seg, begynte det å gå nedover med både SPD og Martin Schulz på meningsmålingene.

Den 3. september var det "valgduell" mellom Merkel og Schulz på TV. SPD hadde store forhåpninger til dette. Her hadde SPD en stor mulighet til å komme på offensiven igjen. Det kunne bli det største partiet, og Schulz kunne bli statsminister. Men dessverre for SPD gikk det ikke slik. Noen hadde regnet med en langt mer pågående og krigersk Schulz enn det en fikk se. Men Schultz var antakelig så offensiv som situasjonen tillot. For nesten alt han eventuelt kunne ha kritisert og angrepet Merkel for har SPD gjennom regjeringssamarbeidet hatt et medansvar for. Meningsmålingene etter TV-duellen viste at det store flertallet av seerne mente at Merkel var vinneren. Så situasjonen nå er slik som det framgår av tabellen ovenfor. SPD ligger dårlig an sett i forhold til forrige valg, og de fleste regner med at SPD har små muligheter til å kunne forbedre sin situasjon nevneverdig i tiden fram mot valget.

Hva er forklaringen på den vedvarende sterke posisjonen til CDU?
CDU var opprinnelig et konservativt parti, men har gradvis beveget seg inn mot det politiske sentrum. SPD har gjort det samme, og dette har blitt tydeliggjort ved at de to partiene i inneværende valgperiode har dannet regjeringskoalisjon. Dette har gitt rom for et nytt parti til høyre for CDU, nemlig AfD (Alternativ für Deutschland). Etter all sannsynlighet vil de etter valget ha i overkant av 50 representanter i Bundestag. Også FDP har etter all sannsynlighet tjent på CDUs bevegelse mot sentrum. I løpet av siste valgperiode, der partiet altså har vært uten representanter i Bundestag, har FDP tatt et skritt eller to mot høyre, og kan regne med å få omtrent like mange representanter som AfD.

I stor grad vil valget den 24. september være et valg av Bundeskansler, Merkel eller Schulz. Men disse to er egentlig ganske like. De er jevngamle og de står hverandre nær, politisk sett. Men Merkel har betydelig mer relevant politisk erfaring enn Schulz. Hun har siden hun ble medlem av Helmut Kohls regjering i 1991 hele tiden hatt sentrale posisjoner på nasjonalt nivå. Dette i motsetning til Schulz. Han har de siste 20 årene vært EU-politiker i Brüssel, og før det var han borgermester i sin hjemby, Würselen, en by på Ålesunds størrelse nær grensa til Holland.

Merkel nyter stor tillit i befolkningen. Mens 63 prosent av befolkningen er tilfreds med Merkel, er det bare 39 prosent som er fornøyd med Schulz. Også målt etter en hel del andre dimensjoner, som f.eks. kompetanse, troverdighet og "sympatisk væremåte" kommer Merkel bedre ut enn Schulz.

Angela Merkel er ingen stor taler. Hun uttrykker seg enkelt og på et folkelig vis. Hun er langt mer tålmodig avventende og har bedre selvkontroll enn hennes politiske motstandere. I skarpe debatter lar hun gjerne motstanderne rase fra seg før hun avrunder, og avslutter med konklusjoner som framstår som godt gjennomtenkte og endelige. Hun er sterkt realitetsorientert, ingen prinsipprytter. Før Fukushimaulykken i Japan i mars 2011 hadde SPD argumentert sterkt for avskaffelsen av atomkraft i Tyskland, men CDU som da hadde regjeringmakten sammen med FDP, avviste dette i sterke ordelag. Men etter ulykken snudde Merkel tvert, og argumenterte som om hun alltid hadde ment dette, og nå skal det altså senest i løpet av 2022 bli slutt på atombasert energiproduksjon i Tyskland.

Blant annet på grunnlag av en solid økonomisk framgang de siste årene, og en pragmatisk og realitetsorientert politisk ledelse, er de politiske motsetningene i Tyskland moderate. Det er vel dette som har gitt tyske aviser grunnlag for å karakterisere den tyske valgkampen som kjedelig. Men det er vel slik tyskerne vil ha det.