torsdag 17. desember 2015

Martin Luther - hans betydning for sin og vår tid

Denne artikkelen sto som kronikk i Sunnmørsposten den 17. desember.
I1517 slo Marin Luther opp sine 95 teser mot avlatshandelen på døren til slottskirken i Wittenberg i Tyskland, og det var begynnelsen på reformasjonen. Når vi nå nærmer oss 500-årsjubileet for dette, kan det være på sin plass å minne om hva reformasjonen betød den gangen, og hva slags spor den har satt.
Martin Luther ble født  i 1483 i Eisleben i Tyskland, og døde i 1546. Han studerte filosofi ved universitetet i Erfurt der han tok eksamen i 1505. Samme år gikk han i kloster, og i 1507 ble han presteviet. I 1512 ble han professor ved universitetet i Wittenberg .
På begynnelsen av 1500-tallet hadde avlatshandelen fått et enormt omfang. Mot betaling kunne en kjøpe seg fri fra sine synder og skjærsildens pinsler. 31. oktober 1517 slo Luther opp en plakat på døren til slottskirken i Wittenberg, der han i sterke ordelag tok avstand fra avlatshandelen og argumenterte for at det bare var Gud som kunne tilgi synd. I årene deretter ga Luther ut et stort antall kortfattede skrifter som imøtegikk kirkens lære. Skriftene kom ut i store opplag. Luther var den mest leste forfatteren i sitt århundre. Årsaken til det var at han uttrykte seg på en enkel måte som kunne forståes av alle, og hans budskap falt i god jord, for kirkens adferd vakte stor misnøye og harme.

I 1521 ble Luther lyst fredløs på grunn av sine meninger. Men Luthers venn og beskytter, kurfyrst Fredrik 3, brakte Luther i sikkerhet på sin borg, Wartburg. Mens Luther var der oversatte han Det nye testamentet til tysk. Han ga også ut et skrift der han tok et oppgjør med klostervesenet. De kristne skulle ikke trekke seg bort fra samfunnet, men leve i verden i de yrker og med de oppgaver Gud hadde lagt til rette der. Luthers kritikk førte til oppløsning av en rekke klostre utover i 1520-årene.

Tilslutningen til det som etter hvert avtegnet seg som en ny lære spredte seg med stor fart. En viktig grunn til det var at Luther fikk støtte fra mange av landets fyrster. Deres motiv var først og fremst av politisk og økonomisk karakter. De var lei av pavens utbytting av folket og innblanding i tysk politikk, og Luthers lære var også økonomisk lønnsom for dem. Når klostrene ble oppløst tilfalt jordeiendommene fyrstene. Store oppdagelser og endringer som forandret datidens verdensbilde og selvforståelse var også med på å berede grunnen for Luthers lære. I 1492 hadde Christopher Kolumbus oppdaget et nytt kontinent, og fra 1517 til 1522 seilte Ferdinand Magellan jorden rundt. På den måten ble det bevist at jorden var rund. I 1543 la Nikolaus Kopernikus fram bevis for at jorden dreide seg om seg selv og solen. Pengevesenet utviklet seg raskt, store handelsbyer vokste fram, og nye og bedre veier knyttet disse nærmere sammen. Utviklingen av trykkekunsten dannet grunnlag for nye medier, bøker, flygeblad og skrifter av forskjellige slag – forløpere for vår tids aviser. Tiden og samfunnsforholdene la forholdene godt til rette for Luthers budskap. Det er ikke mye som er sterkere enn idéer som kommer til modnet tid.

Hovedpunktene i Luthers lære kan sammenfattes i tre punkt:
1. Troen alene. Gode gjerninger og helgeners forbønn bringer oss ikke nærmere evig liv. Med utgangspunkt i dette kritiserte Luther i sterke ordelag helgen­tilbedelsen og avlatshandelen. Han stilte enkeltmenneskets forhold til Gud i sentrum.

2. Nåden alene. Guds nåde er ikke noe en kan gjøre seg fortjent til. Det er en gave. Luther tok med dette avstand fra tanken om at en kunne oppnå særfordeler hos Gud gjennom fromhet og gode gjerninger og ved å kjøpe seg fri.

3. Skriften alene. Luther fordømte kirkens sterke vektlegging av tradisjon og gammel vane som kilde til innsikt og frelse. Bare Bibelens tekst og budskap skulle ligge til grunn for kristen tro. Derfor skulle enhver kristen kunne lese sin Bibel, og derfor oversatte han Bibelen til tysk.
Menneskesynet på Luthers tid var sterkt kollektivistisk. Slektskap, kjønn, sosial status og andre identitetsrelaterte egenskaper var entydig bestemt. Samfunnet ble sett på som en udelelig helhet. Individet var ikke noe annet enn en liten del i denne, og dets interesser måtte derfor komme i annen rekke. Det var også en generell bekymring for at enkeltpersoners meninger og individuelle interesser kunne være en trussel mot det som holdt samfunnet sammen, nemlig troen.

Men de tre ovenfor nevnte prinsippene, "troen alene", "nåden alene" og "skriften alene", signaliserte et perspektivskifte. Enkeltindividets personlige forhold til Gud skulle være det sentrale, noe som innebar en dreining fra et kollektivistisk til et individualistisk menneskesyn. Slik sett pekte Luthers lære fram mot vår tid, for nettopp dette kan sies å være et karakteriserende trekk ved vår kultur.

En konsekvens av dette var at samvittigheten fikk en autoritativ status i Luthers lære. Den enkeltes samvittighet formidler Guds vilje, gir anvisninger og veiledning i dagliglivet og påminnelser om sømmelig adferd, men også irettesettelser ved avvik fra den gode moral. Men som de fleste av oss har erfart er ikke samvittigheten alltid like pålitelig. Ikke så rent sjelden er dens stemme påvirket av personlige tilbøyeligheter og begjær. Bare se på de lutherske kirkene i dag. Det som én luthersk troende – lekmann, prest eller biskop – ser på som synd og vranglære, kan av andre bli betraktet som aktverdig og dydig adferd, og forsonende og forenende sosiale og organisatoriske mekanismer er mangelvare. Sagt på en annen måte: De lutherske kirkene mangler en organisasjonsstruktur som ivaretar deres formål og funksjon. Det er feil å gi Luther skylden for dette, men det var unektelig han som satte det i gang.