Kronikk i Sunnmørsposten den 25. februar
I 2003 gjennomførte undertegnede en undersøkelse av livsstil
og livskvalitet blant ungdommer i Ørsta og Volda. Undersøkelsen omfattet
ungdomsskoleelevene og elevene i første klasse på de videregående skolene. Ungdommenes livskvalitet var et viktig
tema i undersøkelsen. Det viste seg at jentene kom klart dårligere ut enn guttene
på denne dimensjonen.
En ny
tilsvarende undersøkelse mellom de samme elevgruppene ble gjennomført i 2013.
En del av spørsmålene i denne undersøkelsen var identiske med spørsmålene i
2003-undersøkelsen, blant annet de spørsmålene som var satt opp for å måle
livskvalitet. Det gjorde det mulig for oss å finne ut om det hadde skjedd en
utvikling i løpet av de 10 årene som lå mellom undersøkelsene.
Det viste
seg at livskvaliteten til jentene hadde blitt enda dårligere fra 2003 til 2013,
men for guttene var det ikke noen endring. Det viste seg også at livskvaliteten
ble gradvis svekket oppover i klassetrinnene, fra 8. klasse til 1. klasse
videregående. Forskningsprogrammet
«Ungdata» som blir drevet av forskingsinstitusjonen NOVA viser tilsvarende
resultat på nasjonalt nivå.
Det som
nå kan bli en utfordring er å vurdere hva som vil skje videre med tanke på den
dimensjonen som er nevnt ovenfor, utviklingen av ungdommers livskvalitet, spesielt
jentenes. Når vi skal vurdere det, kan det være relevant å se dette i forhold
til noen hendelser nå på nyåret.
Nyttårsaften
hadde det samlet seg en stor mengde ungdommer i sentrum i byen Köln i Tyskland.
Med fyrverkeri og rikelig alkohol feiret de overgangen til det nye året. Mellom
disse var det mange nordafrikanske gutter og unge menn, flere hundre. Disse
begikk til dels grove seksuelle overgrep på et stort antall jenter/unge kvinner
som også var til stede. Det viste seg at det samme hadde skjedd i flere andre
tyske byer, men ikke i samme omfang. Det virket som om politiledelsen i Köln
prøvde å holde dette skjult, men de mange anmeldelsene fra ofrene gjorde det
umulig. Etter hvert kom det fram at liknende
masseovergrep hadde skjedd i Sverige gjennom flere år, og at politiet hadde holdt
dette hemmelig. En sentral politiembetsmann sa at de gjorde det for å unngå at
Sverigedemokraterna, som er uenig med den liberale svenske
innvandringspolitikken, skulle få argument for sin politikk. Flyktningers
overgrep mot jenter er ikke et ukjent fenomen i Norge heller. Sunnmørsposten kunne
den 15. februar fortelle at et slikt tilfelle var anmeldt til politiet i Ulsteinvik.
Omtrent 80
prosent av innvandrerne til Norge er enslige gutter og unge menn, og dette har
begynt å gi seg utslag på den nasjonale kjønnsbalansen. I Sverige, som tar i
mot langt flere flyktninger enn Norge, forholdsmessig i forhold til
folketallet, har dette etter hvert gitt sterke utslag. Det har lenge vært kjent
at Kina har en sterk kjønnsmessig ubalanse, men i Sverige er det nå verre. I
Kina er det 117 menn mot 100 kvinner, i Sverige 123 mot 100.
Valerie
Hudson er professor ved et kjent universitet i USA. Hun har forsket en del på hvilke
effekter kjønnsmessig ubalanse kan ha for et land. I et intervju med VG 25.
januar i år sier hun blant annet dette:
«I samfunn
med mye høyere andel menn enn kvinner, ser vi flere tilfeller av
voldskriminalitet, tyverier, lovbrudd mot kvinner og menneskehandel med
kvinner. Vi ser også at kvinner i disse samfunnene opplever sin mulighet til å
bevege seg i det offentlige rom som begrenset fordi det utøves mer kriminalitet
rettet mot dem».
Det er
nettopp dette vi nå ser i Tyskland og i Sverige, nemlig økende, delvis
organisert, vold mot unge kvinner. I Norge er kjønnsbalansen langt bedre enn i
de to ovenfor nevnte landene, men vi har en stor innvandring til Norge også, og
det er rimelig å anta at vi litt etter litt vil få de samme problemene her,
dersom ikke flyktningestrømmen blir redusert. Det er nå politisk flertall på
Stortinget for å sette i verk tiltak som kan bidra til dette, men det gjenstår
å se om disse har tilstrekkelig effekt.
Alle
former for kjønnsmessig ubalanse er selvsagt ikke like problematiske for et
land. Det kommer selvsagt an på blant annet livssituasjonen, holdningene og de
kulturelle verdiene til de som utgjør «overskuddet». Flertallet av dagens flyktninger
er unge, enslige menn i gifteferdig alder. Men med svak eller lite relevant
utdanning, og med et kvinnesyn som virker skremmende for både menn og kvinner -
men mest for kvinner - vil de ha store problemer på ekteskapsmarkedet. Dette skaper
naturlig nok frustrasjon og aggresjon, som altså kan gi seg utslag i
trakasserende og voldelig adferd mot kvinner.
Ovenfor
omtalte jeg den negative utviklingen i livskvalitet for kvinnelige skoleelever
i Ørsta og Volda, og jeg nevnte også at vi ser den samme tendensen på nasjonalt
nivå. Dersom den sterke innvandringen fortsetter, og dersom denne fremdeles
blir dominert av unge enslige menn, er det en stor fare for at livskvaliteten
til unge kvinner vil bli enda dårligere i årene framover.
Hva kan
gjøres for å motvirke den typen kriminalitet som er omtalt ovenfor? Integrering
er et viktig stikkord i denne sammenheng. Så snart som mulig etter at
oppholdstillatelse er innvilget, må flyktningene skaffes arbeid og integreres i
det lokale sosiale livet. Myndighetene kan gjøre mye for å få til det, men enda
viktigere er innsatsen fra lokale krefter i form av uformelle møter mellom
nordmennene og flyktningene, og inkludering av de sistnevnte i møte- og
foreningsliv.
En
målbevisst bruk av familiegjenforening, rettet mot ektefeller og potensielle
ektefeller, kunne også ha vært et tjenlig virkemiddel. Men myndighetenes
politikk trekker heller i motsatt retning. Regjeringen tar nå sikte på å gjøre
det vanskeligere å få innvilget familiegjenforening, og vil fremme forslag
overfor Stortinget om dette.
