Den norske kirkes beklagelige fortid

 Artikkel i Vårt Land,10. januar. Dette er en forkortet og sterkt revidert versjon av den artikkelen som sto i 'Dagen' den 23. november. Se lenger nede her i bloggen.

Oppslutningen om Den norske kirke (Dnk) har en nedadgående tendens. Årlig mister kirken én prosent av medlemsmassen, og tallet på gudstjenester viser samme tendens. Ni prosent av de stemmeberettigede deltok ved fjorårets kirkevalg, en markert reduksjon i forhold til forrige valg. Mange har forklart dette med at informasjonen om valget var for dårlig. Men en undersøkelse viser at velgerne slett ikke var uvitende om valget. Det var bare ikke viktig for dem. (Vårt Land 9.11.23)

Dette kan ha sin årsak i hvordan kirken presenterer seg selv utad. Et særtrekk ved Dnk sin utadrettede kommunikasjon har vært dens iver etter å beklage hva kirken før har ment. Noen eksempler:

Hans Nilsen Hauge – ble som kjent forfulgt av myndighetene. De så på hans virksomhet som en trussel mot samfunnets orden. Også kirkens ledende menn var sterkt kritiske til han. I 2021, som et element i 250-årsfeiringen av Hauges fødsel, beklaget biskop Atle Sommerfeldt dette på kirkens vegne. Han sa blant annet: "For oss som i dag er ledere i Den norske kirke er det all grunn til å beklage at de fleste av våre forgjengere den gangen ble medløpere i statens forfølgelse av løsgjengeren Hauge."

Dnk og de skeive. På sitt møte i mai 2023 diskuterte biskopene hvordan kirken tidligere har møtt skeive. De mente at kirken, med sine fordømmende holdninger og adferd overfor mennesker i denne kategorien, har påført dem en del ulemper og krenkelser. Biskopene ville derfor "invitere til en kveldsgudstjeneste i Oslo, der det fremsies en unnskyldning for den skade og smerte kirken har påført mennesker med LHBT+ identitet." Denne gudstjenesten har ennå ikke blitt avholdt.

Dnk og samene. I 1997 beklaget kirken sin aktive deltakelse i fornorskingspolitikken, som helt opp til noen få tiår siden var rettet mot samene. Mange har ment at den beklagelsen som kom da var for svak. Sist sommer la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om fornorskingspolitikken. På neste kirkemøte vil denne bli behandlet, og det vil da trolig bli vedtatt en ny og forsterket beklagelse.

Abort. Da loven om selvbestemt abort ble vedtatt på 1970-tallet, var kirken sterk motstander av selvbestemt abort. Men i 2019 hadde biskopene forandret mening, og i en enstemmig uttalelse beklaget de at kirken tidligere hadde ment dette. De skrev at det "er på det rene at kirkens holdning til abort har påført alenemødre en krevende belastning." De skrev også at "et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang."

Trekkspillmusikk. På en gudstjeneste i Valle i Setesdal i 2020 ba prost Gunnar Ellingsen om unnskyldning for "kirkens historiske behandling av folkemusikere." Bakgrunnen for dette var at det på 17-1800-tallet var mye drukkenskap og slåssing, og at det ble spilt trekkspill på fester med slike aktiviteter. I lang tid etterpå, helt opp mot vår tid, har det av den grunn vært uvilje mot bruk av trekkspill i kirkelig sammenheng.

Inntrykksstyring. Når vi kommuniserer med andre mennesker prøver vi, bevisst eller ubevisst, å styre de inntrykkene andre har av oss, og det skjer innenfor de verdimessige og kulturelle systemene og strukturene vi lever i, og som omgir oss. Men våre og samfunnets verdisystemer er hele tiden i forandring. Kirkens holdninger og politikk med omsyn til de spørsmålene som er nevnt ovenfor var på godt og vondt preget av de verdiene og den samfunnsforståelsen som gjennomsyret samfunnet, og også kirken, da dette skjedde.

I stor grad er det kirkens ledelse som selv styrer det inntrykket befolkningen har av kirken. Å fokusere på fortidige holdninger og adferd, som sett med dagens blikk kan være beklagelige, vil med nødvendighet bidra til å forme befolkningens forståelse av hvem Dnk er. Kan en ha tillit til og sympati med en organisasjon som til stadighet forteller om og beklager sine feil og mangler? Alternativet kunne være å holde fram alt det positive kirken har gjort og gjør, for så å rette blikket framover mot de positive utfordringene som kommer.