Den politiske situasjonen i Tyskland. AfD sin rolle

Et facebookinnlegg på Karsten Aase-Nilsen sin vegg, kommentar til et innlegg fra han, eller rettere sagt: Som en videre refleksjon.

Ett av flere særtrekk ved AfD er deres tydelige nasjonalisme, og ‘nasjonalisme’ er noe helt annet i Tyskland enn i Norge. I Tyskland er ordet sterkt negativt verdiladet, og blir i en del sammenhenger nærmest brukt som et skjellsord. Det er nesten synonymt med ‘høyreekstremist’. Bakgrunnen for dette er at de partiene som har vært dominerende i landets politikk de siste 30-40 årene har agitert sterk for en politisk og kulturell integrasjon blant medlemslandene, og fått massiv tilslutning til dette fra massemedia og den sosiokulturelle eliten i landet. Selvsagt er også minnene om nazi-nasjonalismen, og assosiasjoner til den, viktig i denne sammenheng. At nasjonalismen, slik den er representert i AfD, er tydeligere i øst- enn i vesttyskland tror jeg har sammenheng med dette: Den ufrivillige unionen med Sovjetsamveldet, og den påtvungne russiske ideologien, og den kulturelle tvangen dette innebar, har fremmet holdninger og verdier som i dag kommer til uttrykk på den måten jeg har nevnt ovenfor. AfD-politikerne argumenterer mot EU, fordi EU sine direktiver er overordnet det nasjonale og lokale politiske systemet. Jeg har forstått det slik at AfD er tilhenger av EU slik det var tenkt i begynnelsen, som et felles marked (EEC), og bare det, ingen politisk union. AfD sin anti-EU-argumentasjon er veldig lik den som ble brukt i Norge i 1972 og 1994, ‘Nei til union’, osv.

Jeg drister meg til å reflektere litt over hva resultatene av forbundsdagsvalget den 23. februar kan bli: AfD har ca 30 prosents oppslutning i Øst nå, i følge de siste meningsmålingene. (Spennvidde 27 – 34 prosent.) Oppslutningen i Vest er på ca 15 prosent, altså halvparten. (Spennvidde 9 – 18 prosent.) Ut fra dette er det logisk å tenke seg at halvparten av AfD sin tilslutning i øst skyldes særegne ‘østlige’ forhold, slike som er omtalt i de bøkene du nevner i hovedinnlegget ditt, og som jeg nevnte der jeg omtalte AfD sin nasjonalisme ovenfor. Da står vi igjen med 15 prosent, i Øst som i Vest, som velger AfD av andre grunner. Hvilke? Svaret er vel innlysende, og jeg nevner bare stikkordene: Den politiske krisa, de økonomiske problemene og mye pessimisme og også en porsjon angst. Senest i dag hørte jeg i Deutschlandfunk at en regner med reduksjon i levestandarden også neste år. Dette leder meg til å anta at oppslutningen om AfD ved valget i februar vil komme til å ligge over nivået i de siste meningsmålingene. Jeg tror at AfD kan komme til å få over 20 prosents oppslutning på landsbasis. Jeg minner om at partiet fikk 10,4 prosent ved forrige valg i 2021.